Hvorfor er ordene “Forvaltningsone for ulv” så viktig for noen at en ordfører ber en statssekretær fra Klima og miljødepartementet om at man fra offentlig hold skal slutte å bruke den litt mere uformelle betegnelsen “Ulvesona” og kun bruke det offisielle begrepet? Jo, fordi ord har makt. Og utelatelse av ord har makt. En forvaltningssone gir inntrykk av at man skal forvalte noe innenfor den og i forvaltning kan man bruke jakt. Hvis du utelater forvaltning fra begrepet, står man igjen med en “sone for ulv”. Og da er det ikke opplagt at man kan bedrive jakt. Så mye makt kan ord ha. Ordvekslingen ble forresten gjort på “Nasjonal konferanse om rovvilt, beitedyr og samfunn” på Hamar i januar 2022.
Ord er det en del av i ulvekonflikten. På begge sider. Du har ord som “Lystmorder” som blir brukt om ulven fordi den tar mange sau når den først slår til, uten å nødvendigvis spise dem. Spoiler alert: Det handler ikke om lystmyrding. “Ulveslakt” om uttak av ulv er også et ord. Eller “Ulvehater”, som ofte brukes om de som vil ha mindre eller ingen ulv i norsk natur. “De innafor ring 3” er et annet begrep som brukes. Ofte i frustrasjon over politikk som blir “tredd over hodet” på utmarkskommuner. “Jegeridiot” er et annet ord. Og så har du de generelle “Nedsnødd”, “Mørkt mellom øra”, “Blir kvalm av hele figuren” og andre i samme gata.
Under ulvejakta i 2022 ble det litt interessant å følge uttalelser i debattfelter på Facebook. Hos de som er i mot uttak av ulv var det veldig mye følelsesladde ord som “Så inderlig trist”, “Grusomt og uopprettelig”, “Hjerteskjærende”, “Dette er et mareritt å følge med på” og lignende. Men det var også utbrudd som impliserte lovbrudd. Det klareste var nok “Det burde bli lovlig jakt på massdrapsministeren”, hvor massedrapsminister refererer til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide. På den «andre siden» var det mere gratulasjoner og gledesutbrudd, men mot de som demonstrerte i revirene som var vedtatt tatt ut var det typen “Det som trengs, er en skikkelig omgang med juling”, “Juling skulle de hatt”, “Skikkelig god gammeldags juling skulle disse amøbene ha fått”.
Vi mennesker har en tendens til å sette ting i bås. Det er en naturlig funksjon i hjernen som gjør hverdagen vår enklere. Båsen “bil” holder lenge for å kunne navigere i trafikken, det er først ved en ulykke eller at vi observerer en bil som kjører fra et bankran vi trenger å huske merke, modell og slikt. Men den funksjonen gjør også at vi kan bli veldig unyanserte. I en prat jeg hadde med en som ikke er like begeistret for ulv som jeg er ble jeg puttet i båsen “Verner”, og jeg merket at jeg ikke trivdes med en merkelapp på meg. Jeg har ikke noe imot “vernere”, men jeg vet også at det er like mange forskjellige mennesker der som det er forskjellige mennesker hos “ulvehaterne”. Det er nyttig med båser for å få oversikten, men når båser brukes om enkeltmennesker tror jeg det er et stort hinder for en fornuftig kommunikasjon.